31. juli satte jeg meg på bussen og rett før vi skulle kjøre sjekket sjåføren billettene; jeg satt på feil buss, min buss hadde kjørt for en halv time siden. Det var naturligvis siste buss for dagen, som gikk til landsbyen jeg skulle til. Det hele endte med at jeg satt på med en buss som skulle i samme retning og ble sluppet av langs en motorvei i Kroatia. Jeg ble etter hvert hentet av en hyggelig fyr i en liten bil og satte kursen opp gjennom fjellene.
Når jeg endelig kom frem sent på kvelden traff jeg Pablo fra Milano. Han viste meg veien til der resten av gjengen var, hvor jeg møtte denne herlige krabaten..
….og da tenkte jeg at nå hadde jeg kommet til rett sted.
Stedet er en landsby med rundt 600 innbyggere og ligger et par timer sør for Zagreb, Kroatia. Leiren er et slags barnehjem for brunbjørner som av ulike årsaker enten ikke klarer å ta vare på seg selv eller som ikke blir tatt vare på av andre. Det typiske eksempelet er bjørnunger som har mistet moren i bilulykker eller for krypskyttere.
Leiren består av en håndfull større og mindre hus, og vi som var internasjonale frivillige bodde på et gammelt høyloft. Foruten det ene huset som er donert av en gammel dame ved prosjektets oppstart er resten bygget av frivillige. Det lokale frivillige brannvesenet kommer og fyller opp vanntankene som står oppå husene. Det hele er et veldig idyllisk og avslappende sted å være.
Gruppen jeg var der i 2 uker sammen med bestod av rundt 10 stykker fra Italia, Frankrike, Belgia, Polen og Kroatia. Ellers på leiren var det hele tiden nye grupper som kom og reiste fra hele Europa. Det var også en håndfull long-term frivillige som var der hele sommeren. Lokalbefolkningen er veldig engasjert i prosjektet og nyter godt av de turistene som måtte klare å forville seg til stedet.
For Kuterevo er ikke en typisk dyrehage, langt derifra. Menneskene er der for bjørnene og ikke motsatt. Når jeg var der var det 6 bjørner i leiren, den minste på 120 kg og største på rundt 250 kg. Bjørnene bor to og to sammen i inngjerdinger som ligger i nærheten av hverandre. Bjørnene ble matet av en som bodde i nærheten. Vi frivillige hadde ansvaret for å gi bjørnene ”bjørneiskrem”. Iskremen var enkelt og greit en bøtte som vi fylte med vann og frukt/grønnsaker. Lot den stå over natten og voilá: 1 stykk herlig iskrem for bjørnene. Ikke bare gir den bjørnene viktige næringsstoffer men gjør også at de må jobbe for å få tak i maten sin. De bruker potene til å plukke ut frukten som ligger inne i isen.
Arbeidsoppgavene på leiren varierte fra dag til dag og kunne være alt fra å male skilt til svært fysisk anstrengende arbeid som å spa grus hele dagen. Noen dager ryddet vi vegetasjon inne i inngjerdingene mens andre bygde vi en urtehage med dam. Andre dager bygde vi et ”sorteringsanlegg” for kompost, hadde kjøkkentjeneste eller forberedte maten til bjørnene.
Kort oppsummert var det to fantastiske uker…med fantastiske mennesker, fantastiske omgivelser og fantastiske dyr. Kommer aldri til å glemme morgenen jeg stod opp i femtiden, gikk bort til bjørnene, og satt der å så på to små bjørner leke i soloppgangen..
-Magnus