“Hun er egentlig en hann”, sier damen som har lært litt engelsk. Vi er usikre på om hun mener hundevalpen eller den lille jenta. Men hun peker på jenta vi nettopp har forært en liten ring og litt hårpynt. Hun fortsetter med å forklare at mange lar håret på små gutter vokse til de er mellom 3-5 år, for å holde guttehungrige onde ånder unna. Den lille gutten er imidlertid svært fornøyd med rosa hårpynt og sølvring.
Forvirrede frivillige arbeidere fra Japan, Taiwan, Frankrike og Norge sitter sammenklemt i familiens ger, den mongolske nomades telt. Vi er på to dagers avbrekk fra arbeidsleirens fysiske og mentale utfordringer.
Arbeid for fred
Jeg er med mennesker fra andre land i 24 timer i døgnet i to uker, en fantastisk opplevelse. Og et viktig forum for mellomkulturell læring og respekt, i følge Internasjonal Dugnad, organisasjonen som har sendt meg hit. Noen japanske jenter og lokale menn roper mongolske skjellsord til hverandre og holder på å le seg i hjel. De graver hull til trærne vi skal plante. Energifulle barn fra et barnehjem hjelper oss, og vi synger mongolske popsanger. Hester, kuer, geiter, sauer og griser passerer oss i store flokker, i dette landet uten gjerder. En gjeter savner en hest, og vår lokale spåmann snur mynter for å hjelpe ham på riktig vei.
Vi arrangerer økologisk dag for barnehjemsbarna, og de minste barna løftes opp for å få peke på kart og plakater vi har tegnet natten før. Zoga fra Japan er sminket med grønne fettfarger til et tre og kjemper for å holde på barnas konsentrasjon en liten stund til.
Forfallen men sjarmerende
Ulan Bator er i manges øyne ingen vakker by. Men tilværelsen for en besøkende er behagelig her og byen en grei base for turer til resten av landet. Tidlige maidager er det demonstrasjoner foran regjeringsbygningen, demonstasjoner mot korrupsjon og mangelfull miljølovgivning. Trafikken er livsfarlig og jeg blir en gang hjulpet over veien av en eldre dame. Diskoene ser ut som 80-tallets norske diskoer, og popgruppene som besøker byen er grupper jeg trodde var oppløst, som Boney M og Smokie. Men menneskene er hyggelige, prisene upåklagelige og denne byens preg av en forglemt sovjetisk by fra 50-tallet er for meg ytterst attraktivt.
Lengsel til Mongolias stepper
73 år gamle Taku-san er matematikkprofessor i Japan og deltar på leir for 5. gang. Han har dessuten vært 51 ganger i Mongolia, og har 2 kameler og 5 hester på de mongolske steppene.
Fem timer i minibuss på og utenfor hullete veier tar oss til familien som passer på dyrene hans. Kamelriding, te med salt, kjøttunge måltider og søvn blant et dusin barn og voksne i familiens ger, er minner vi får med oss herfra. Og det er nettopp her vi overrekker rosa spenner og ring til den lille jenta som egentlig er en gutt.
Og det forklarer noe vi har lurt litt på: Hvorfor har vi bare sett små jenter overalt?
-Mari