Russland er verdens største land, men allikevel nokså ukjent for mange nordmenn, meg selv inkludert. Da jeg fikk høre om Internasjonal dugnad og oppdaget deres leirprogram ble jeg overveldet. Jeg drømte meg bort til land i øst og vest og følte at mulighetene var uendelige til å gjøre noe spennende og meningsfylt denne sommeren. Med ønske om å reise et totalt ukjent sted, falt valget på en leir i Øst-Sibir i et naturreservat hvor jobben bestod i å rydde stier, kutte trær og drive med vedlikeholdsarbeid på broer. Ifølge leirbeskrivelsen skulle det hele foregå under svært primitive forhold og langt utenfor allfarvei. Med ønske om å oppleve fjellene og naturen i Sibir meldte jeg meg på leiren. Da det viste seg at jeg var blant de heldige som fikk bli med, ble jeg overveldet og gikk med sommerfugler i magen helt frem til avreise to måneder senere.
Som førstegangsreisende til Russland og på arbeidsleir var jeg svært spent den dagen jeg satte kursen østover i retning Moskva. Uten å vite helt hva jeg gikk til, drømte jeg om et eventyr dypt inne i de russiske skoger hvor jeg skulle arbeide i nærmere to uker uten å kjenne noen på forhånd eller beherske russisk. Etter først å ha vært tre dager i Moskva på egenhånd møtte jeg opp med resten av gruppen på et avtalt møtested på jernbanestasjonen i Moskva. Her møtte jeg ni andre deltakere som var minst like spente som meg selv, samt to russiske ledere som skulle være med oss på den lange ferden gjennom den sibirske taigaen. En 65 timers togtur stod foran oss, og etter en opplevelsesrik tre dager lang togtur kom vi endelig frem til byen Barnaul i fjell republikken Altai hvor vi ble hentet med buss og kjørt til landsbyen Ust-Koksa. Her satte vi opp teltene for første gang og lagde det første av mange måltid på bål. Neste dag ble vi kjent med ledelsen for naturreservatet og fikk innføring i arbeidsoppgavene som lå foran oss. En fire dagsmarsjer inn i reservatet skulle campen vår ligge og det var ingen tvil om at det ville bli en tøff tur. Uten sammenligning for øvrig, ble jeg ganske overrasket da provianten vår viste seg å være over 200 hermetikkbokser og mye tungt utstyr. Fra fjellturer i Norge vet jeg at mye og tung bagasje ikke er ideelt og tungt å bære med seg i 14 dager. Men, dette skulle som sagt ikke vise seg å være en vanlig fjelltur. Til vår store begeistring fikk vi med oss 5 hester og to russiske fjellguider som skulle lede oss på veien. Hestene ble satt til å bære bagasjen mens de fjellvante guidene gjorde alt de kunne for å hjelpe oss på den lange turen.
Turen skulle bli strabasiøs. På tross av leirbeskrivelsen hvor alle ble bedt om å være fjellvante og i god form, møtte mange relativt uforberedt på den lange turen. Dårlige værforhold som mye regn, torden og glatte stier gjorde turen ekstra vanskelig. Naturen var overveldende og vi måtte krysse flere dype elver og klatre opp bratte fjellsider. Overnatting i telt og mat på bål gjorde turen ekstra tøff for mange, men det ble en opplevelse for livet. Midt ute i ødemarken fikk vi oppleve tradisjonell russisk badstue (banya) samt en innføring i russisk matkunst på bål hvor det ble disket opp med de beste måltider. Arbeidet viste seg å bli en liten del av selve turen, men vi fikk bygget en bro, fylt på steiner i kløfter og vedlikeholdt de få stiene som var der for å gjøre de mer fremkommelige for hester. På fridagene gikk de mest ivrige av oss på turer i området og her fantes tydelige spor etter bjørn. Dyreliv med både ørn og falk var vanlige syn. Høye fjell og isbreer som i Norge, men naturen var mer vill og vakker her enn jeg noen gang har opplevd den før.
På turen fikk jeg mange nye venner og vi levde som en liten familie de dagene vi var sammen oppe i fjellene. Mange av oss har holdt kontakten og planlegger å reise tilbake på en ny fjelltur neste sommer. Russland skulle vise seg å være alt annet enn grått og trist slik det ofte blir fremstilt. Folk viste en utrolig vennlighet og gjestfrihet. Jeg reiste over store områder og opplevde alt fra storbyens liv til taiganes endeløse stepper og fjellenes strie elver. Leiren i Russland lærte meg masse, og jeg kan med hånden på hjerte si at det var min beste ferie noensinne. Jeg vil absolutt anbefale til alle å reise på egenhånd ut i den store verden for å delta på arbeidsleirer. Det er en stor opplevelse.